Den nye handelsoffensiven lansert av Donald Trump har skapt en kjedereaksjon i internasjonale markeder, forårsaket bemerkelsesverdige fall i aksjemarkedene og skapt et klima av spenning mellom de viktigste økonomiene på planeten. Den tidligere amerikanske presidenten har presentert en omfattende pakke med tollsatser som påvirker flere land, inkludert hans historiske partnere, under argumentet om å beskytte nasjonal industri og korrigere handelsunderskudd som han anser som skadelig for USA. Denne situasjonen avslører hvordan handelskrigen mellom USA og Kina intensiveres.
Disse tiltakene, begrunnet som «økonomisk uavhengighet» av Washington, har blitt mottatt med bekymring av det internasjonale samfunnet, som frykter konsekvensene av en storstilt og langvarig handelskrig. Fra Europa til Asia, gjennom Latin-Amerika, har reaksjonene ikke latt vente på seg.
Den umiddelbare responsen fra finansmarkedene
Kunngjøringen av de nye tariffene har utløst en svart mandag i aksjemarkedene. I Spania har hovedaksjeindeksen, IBEX 35, sett sin verdi stupe med 6,4 % ved åpningen, og falle under 11.700 XNUMX poeng, nivåer som ikke har vært sett på flere måneder. Denne konteksten har fått mange analytikere til å spørre om fremtiden til indeksen.
Alle indeksverdier handlet i rødt, med spesielt markerte fall i selskaper som Indra (-21,2 %), Santander (-14,5 %) og Mapfre (-14 %). Andre store firmaer som BBVA, Repsol, Telefónica og Iberdrola har også registrert betydelige tap.
Fenomenet har ikke vært eksklusivt for Spania. Aksjemarkedene i Paris, London, Frankfurt og Milano har fulgt en lignende trend, med fall på opptil 7,6 % i noen tilfeller. I New York har Wall Street også startet uken med røde tall: Dow Jones, S&P 500 og Nasdaq har falt rundt 4 % i løpet av dagen.
Markedene frykter at økte tollsatser ikke bare vil gjøre handel dyrere, men også utløse inflasjon, og tvinger sentralbanker til å revurdere pengepolitikken sin, spesielt i en tid da økonomisk oppgang etter flere lenkede kriser står på spill.
Detaljer om den nye tariffpakken
Trump har vedtatt 20 % toll på alle produkter som kommer fra EU, med virkning fra 9. april. Dette tiltaket er en del av et bredere sett som også inkluderer avgifter på 25 % for Japan og Sør-Korea, 26 % for India, 32 % for Taiwan og 31 % for Sveits. Kina har mottatt den hardeste behandlingen, med en rate på 34 %, som kan eskalere til 50 % hvis landet ikke trekker tilbake gjengjeldelsen. Dette markerer et vendepunkt i USAs handelspolitikk og kan medføre betydelige endringer.
Storbritannia, sammen med land som Chile, Brasil og Australia, har vært relativt mindre berørt, med en tariff satt til 10 %, et tall som ifølge den amerikanske administrasjonen er "gjensidig" med hensyn til hva disse landene gjelder for USA.
Videre er alle land nå underlagt en minimum grunntoll på 10 %, med unntak av spesifikke unntak som strategiske råvarer, legemidler eller energi. Dette markerer en strukturell endring i USAs handelspolitikk, som historisk sett har holdt lave tollsatser, spesielt overfor sine allierte.
Konsekvenser for Spania
Spania slipper ikke unna virkningene av denne nye kommersielle lovgivningen. Noen av sektorene som er mest utsatt for det amerikanske markedet – som kapitalvarer, industrimaskiner, olivenolje, stål og petroleumsprodukter – kan lide betydelige tap. Det er anslått at dette kan påvirke sysselsettingen i disse sektorene.
Det spanske handelskammeret anslår at eksporten til USA kan gå ned mellom 10 % og 18 %, og plasserer sin sentrale prognose til et fall på 14,3 %. Dette vil innebære tap nær 2.600 milliarder euro, som vil representere 0,21 % av nasjonalt BNP.
Videre er sektorer som vin, biodiesel og keramikk, selv om de har lavere verdi i absolutte tall, i stor grad avhengig av det amerikanske markedet.. Disse næringene vil bli alvorlig berørt av innføringen av 20 %-toll, noe som setter tusenvis av arbeidsplasser i fare og vil også få konsekvenser for autonome samfunn med høy eksportkonsentrasjon.
Internasjonal respons og handelsspenninger
Den europeiske union har ikke sittet stille. EU-kommisjonen har foreslått 25 % toll på ikoniske amerikanske produkter som Harley-Davidson motorsykler, jeans eller appelsinjuice, som gjengjeldelse for tollsatsene på stål og aluminium som tidligere ble innført av Trump. Denne reaksjonen viser hvordan handelsspenninger kan eskalere en koordinert internasjonal respons.
Frankrike og Irland har spilt en aktiv rolle i interne forhandlinger, noe som fører til at noen sensitive produkter som bourbon whisky blir ekskludert fra listen over produkter som er underlagt de nye avgiftene. Brussel vurderer også å bruke mer kraftfulle tiltak ved å bruke det nylig godkjente anti-tvangsinstrumentet, selv om søknaden vil kreve uker gitt den komplekse juridiske behandlingen.
Asia har også reagert kraftig. Kina har innført sine egne tollsatser på 34 % på amerikanske varer og har advart om at de vil iverksette ytterligere tiltak dersom Trump ikke fjerner de nye tollsatsene. Japan, Sør-Korea og andre Sørøst-asiatiske land har vist en felles vilje til å gjengjelde i fellesskap, og styrke samarbeidet i møte med det de anser som ensidig handelsaggression.
Den økonomiske logikken og konsekvensene på mellomlang sikt
Fra et økonomisk synspunkt er Trumps strategi basert på en merkantilistisk visjon der handelsunderskuddet anses som et svakhetstegn. Under denne tilnærmingen vil tollsatser tjene som et verktøy for å balansere handelsbalanser, øke innenlandsk produksjon og redusere avhengigheten av utlandet.
Mange økonomer kritiserer imidlertid dette premisset., og understreker at bilaterale underskudd ikke er en refleksjon av handelsurettferdighet, men av komplekse makroøkonomiske strukturer, som sparing og investeringer. Videre reiser den vilkårlige anvendelsen av tariffer – beregnet etter slappe formler – tvil om deres reelle effektivitet.
Trump-administrasjonen forventer en innkreving på mellom 700.000 800.000 og XNUMX XNUMX millioner dollar takket være disse skattene, selv om mange eksperter er enige om at økningen sannsynligvis er mye mindre på grunn av fallet i importvolumet. På samme måte, ved å gjøre importerte produkter dyrere, forventes en økning i inflasjonen, noe som kan tvinge Federal Reserve til å stramme inn pengepolitikken.
Denne dominoeffekten vil komplisere de globale økonomiske utsiktene ytterligere. Muligheten for en langvarig handelskrig vil kunne forstyrre hele forsyningskjeder, skape investeringsusikkerhet og redusere internasjonal handel i flere år.
Trumps beslutning om å innføre omfattende tollsatser har hatt en umiddelbar og kraftig innvirkning på markeder, global handel og diplomatiske forbindelser. Land som Spania forventer allerede betydelige tap i deres eksport, mens store økonomiske makter, som Kina og EU, forbereder seg på å svare. Ettersom gjengjeldelsene formerer seg og markedene fortsetter å reflektere denne spenningen, synes det klart at den internasjonale handelsmodellen går inn i en fase med dyp transformasjon, motivert mindre av tekniske kriterier og mer av den politiske strategien til en administrasjon som søker å redefinere sin rolle i den økonomiske verden.
