Denne uken kommer det til å være et etterlengtet møte i United States Federal Reserve (FED) der rentene kan senkes. Dette er i det minste intensjonen til den nåværende amerikanske presidenten. Donald Trump som presser på for at dette tiltaket skal settes i kraft. I en tid da mørke skyer truer over den internasjonale økonomien og til tross for den gode ytelsen til økonomien i USA. I alle fall vil det på slutten av uken være en avgjørelse, på en eller annen måte.
Det vil være en bestemmelse som vil ha en direkte innvirkning på aksjemarkedene. Både på den ene siden og den andre av Atlanterhavet, og hvorav tusenvis av små og mellomstore investorer vil vente. For å danne en avgjørelse om de skal åpne eller lukke posisjoner i de forskjellige aksjemarkedene. Akkurat i en tid da aksjer over hele verden kan snu sin nåværende trend. Som det vil være nødvendig å endre investeringsstrategi for å optimalisere driften.
På den annen side bør det bemerkes at denne avgjørelsen fra USAs Federal Reserve (FED) også kan påvirke pengepolitikken i eurosonen. Selv om de i denne forstand allerede har antydet at rentene ikke vil endre seg, i det minste til første halvår neste år. På grunn av de dårlige utsiktene for økonomisk vekst i eurosonen de neste årene. Der prisen på penger er på de laveste nivåene de siste årene, nøyaktig på 0%. Det vil si at penger ikke er verdt noe, og dette er noe som også har innvirkning på aksjeverdiene.
Renteøkning i USA
Slik sett må man huske at USA har økt rentene 0,25 poeng, fra 2% til 2,25% årlig du er i. Renter er et av de kraftigste verktøyene sentralbankene har i sine hender for å gjennomføre pengepolitikken. Blant annet fordi en økning i rentene tjener til å dempe inflasjonen og beskytte valutaen, blant andre funksjoner. Derav viktigheten av tiltaket som den amerikanske sentralbanken kan ta denne uken.
Det kan ikke glemmes at denne variasjonen er den første som har skjedd siden 27. september 2018, da sentralbanken økte rentene med 0,25 poeng og nådde nivåer på 2%. Hvis den fall i renten det kan bæres med en intensitet på kvart poeng for å gå tilbake til 2% nivåene. Det forventes ikke kutt med større intensitet, da de kan bli veldig dårlig mottatt av små og mellomstore investorer. Spesielt fordi det ville indikere at lavkonjunkturen kunne være mer virulent enn forventet av finansanalytikere.
Hvordan vil det påvirke aksjemarkedet?
En av faktorene som mest berører små og mellomstore investorer er effekten av dette monetære tiltaket på aksjemarkedene. Slik sett ser alt ut til å tyde på at det ikke vil ha en veldig voldsom effekt på de viktigste aksjemarkedsindeksene rundt om i verden. Kanskje på kort sikt kan noen bevegelser, kjøpere eller selgere, utvikle seg til å bli normale i løpet av de kommende dagene. Hvor det igjen kan være verdiene til banksektoren den verste rammen i internasjonale aksjer. I et år der de tydeligvis har ligget etter andre forretningssegmenter, som strøm.
Mens det derimot er det også nødvendig å understreke at finanssektoren viser priser til nesten historisk lavt nivå. Men det kan være en alvorlig feil å åpne stillinger fordi prisene deres kan bli enda lavere enn de er for øyeblikket. Fra dette synspunktet kan det ikke sies at prisene deres er billige i dagens internasjonale sammenheng. Ikke forgjeves, det er mange spørsmål som skal løses fra nå av. Og av den grunn vil det ikke være noe annet valg enn å være fraværende i stillingene sine i det minste de månedene som gjenstår til slutten av året.
Litt bullish effekt
I prinsippet kan et fall i rentene fra den amerikanske sentralbanken ha en effekt moderat bullish i aksjemarkedene. Men med en veldig begrenset varighet siden den kunne reduseres til noen få handelsøkter og litt mer. Med mindre fallet i USA var med en intensitet som de viktigste finansanalytikerne ikke hadde forutsett. I så fall er det ingen tvil om at et annet scenario som er veldig forskjellig fra det som er angitt i denne informasjonen, ville oppstå.
Det er en gylden regel i aksjemarkedene som sier at rentenedgangen favoriserer økningen i aksjemarkedene. Blant annet fordi det er en større likviditet for å foreta investeringer i de forskjellige finansielle eiendelene. Blant dem kjøp og salg av aksjer på aksjemarkedet. Som tross alt er det som interesserer små og mellomstore investorer. Fremfor andre serier med tekniske betraktninger og kanskje også med tanke på de grunnleggende verdiene i aksjemarkedet.
Endring i trend i indekser
Uansett ser alt ut til å indikere at det er en vendepunkt i aksjemarkedene rundt om i verden. Å gå fra bullish til bearish, som noen indikatorer av spesiell relevans påpeker. Det ville være muligheten til høste fordelene for folk som har sine investeringer i positivt territorium. Spesielt med tanke på ankomsten av neste sommerferie. Noen få måneder som absolutt ikke er veldig følsomme for at betydelige økninger i aksjeindeksene skal utvikles. Om ikke heller motsatt, slik det har skjedd de siste årene.
Mens vi derimot, må vi også stole på den tydelige nedgangen som eksisterer i de viktigste økonomiene i verden. Det er veldig rart at aksjene har holdt seg på så høye nivåer i første halvår i år. Hvor for eksempel Ibex 35 fortsatt står over 9.000 poeng og med en liten revaluering i år. Til tross for fallet de siste ukene fra motstanden som har rundt 9.400 og 9.500 poeng.
Velg defensive aksjer
Ifølge oppfatningen fra en god del av finansanalytikerne ser alt ut til å indikere at nedoverveien til slutt kan være løsningen i aksjemarkedene. Av den grunn anbefaler de å ta stillinger i mer defensive verdier at de kan ta en bedre oppførsel enn i resten. I alle fall tyder alt på at nedadgående sving ser ut til å være et spørsmål om dager, uker eller kanskje noen få måneder. Avhengig av de mange variablene som kan utvikles fra disse nøyaktige øyeblikkene, og som vil være de som vil bestemme intensiteten til disse bevegelsene i finansmarkedene.
Det kan heller ikke glemmes at statlige aksjer har vært på heltidstoppen før for noen dager siden. Under en uptrend som begynte i 2013 og som ikke har sluttet å stige i denne lange tidsperioden. Til tross for at de logiske korreksjonene er gjort i samsvar med prisene.
Utstedelse av verdipapirer i eurosonen
Vekstraten på årsbasis for den utestående saldoen av gjeldspapirer utstedt av innbyggere i euroområdet var 2,3 i april 2019, sammenlignet med 2,4% i mars, ifølge Bank of Spain. Mens det derimot, og med hensyn til den utestående saldoen av børsnoterte aksjer utstedt av innbyggere i euroområdet, er kursen på Årsveksten gikk ned fra 0,4% registrert i mars 2019 ned til 0% i april.
Brutto utstedelse av gjeldspapirer fra innbyggere i euroområdet utgjorde € 634,5 milliarder i april 2019. Avskrivninger var € 650,8 milliarder og netto utstedelser var -16,2 milliarder euro. Den årlige vekstraten for utestående gjeldspapirer utstedt av innbyggere i euroområdet var på 2,3% i april 2019, mot 2,4% i mars. Der var den årlige variasjonsraten for den utestående saldoen av langsiktige gjeldspapirer med en variabel rente på -1,8% i april 2019, sammenlignet med -2,7% registrert i mars. Hastigheten på Årsveksten gikk ned fra 0,4% registrert i mars 2019 ned til 0% i april.