Verden holder pusten igjen kl. forverrede spenninger mellom Israel og Iran, en situasjon som holder markeder, myndigheter og innbyggere på nervene. Muligheten for åpen krig mellom de to landene skaper et reelt økonomisk jordskjelv hvis ringvirkninger allerede merkes i viktige sektorer, fra energi til internasjonal handel.
I de siste dagene, Verdens aksjemarkeder har falt kraftig, mens oljeprisene har steget kraftig. Disse innledende markedsreaksjonene er bare et forspill til de potensielle ringvirkningene av en dypere og mer langvarig eskalering i hjertet av Midtøsten, en strategisk region for flyt av råvarer og handelsruter.
Et energimarked under spenning: olje- og gassfaktoren
Hver gang ustabilitet ryster Midtøsten, Prisen på råolje reagerer med svimlende økningerI dagens scenario har prisen på et fat Brent-råolje steget med mer enn 13 %, den største daglige økningen siden invasjonen av Ukraina, og har nådd over 78 dollar. Analytikere advarer om at i verste fall ... fatet kan nærme seg 130 dollar hvis Hormuzstredet blokkeres eller strategiske ruter forstyrres.
Nøkkelen til denne alarmen ligger i Hormuzstredet, en smal vannvei der omtrent 20 % av verdens olje og mer enn 35 % av maritim råoljehandel passerer. Hvis Iran skulle blokkere denne passasjen, slik de har antydet ved tidligere anledninger, ville de globale energiforsyningene bli alvorlig kompromittert, noe som ikke bare ville øke prisen på olje, men også prisen på flytende naturgass, som er spesielt viktig for Europa og Asia.
Selv om oljestrømmen ikke er helt avstengt, trusselen mot Hormuz Dette er allerede nok til å fyre opp inflasjonsforventningene og drive opp drivstoffprisene. Alt dette mens flytende naturgass fra land som Qatar heller ikke enkelt vil kunne finne alternative ruter, noe som ytterligere presser opp gassprisene i Europa.
Markedene reagerer: aksjemarkedskrakk og en flukt i sikkerhet
Nervøsiteten er til å ta og føle på i internasjonale finansmarkederFrykt har fått investorer til å ta ut penger fra aksjemarkedet og investere dem i tradisjonelle trygge havner som statsobligasjoner og gull, hvis priser har steget. Store europeiske og amerikanske aksjemarkeder har tapt terreng, mens energi- og forsvarsaksjer har kommet seg igjen i konfliktens hete.
Flyselskaper og reiselivsselskaper bærer hovedbyrden, noe som gjenspeiler bekymringer om økende drivstoffkostnader og forstyrrelser i flyruter til og fra Midtøsten. I mellomtiden opplever oljeselskaper og forsvarsentreprenører prisøkninger, i påvente av høyere utgifter til sikkerhet og energi.
Muligheten for en langvarig stans i maritim handel, spesielt på kritiske punkter som Suezkanalen eller Det indiske hav, setter bensin på bålet, og påvirker transportpriser og den internasjonale vareflyten.
Direkte virkninger på inflasjon og økonomisk vekst
Prisstigningen på olje og gass ha direkte innvirkning på global inflasjonStigende drivstoffpriser gjenspeiles raskt i kostnadene ved å produsere og transportere basisvarer, noe som øker prisen på dagligvarer og reduserer husholdningenes kjøpekraft. Noen eksperter anslår at for hver 10 % økning i oljeprisene kan inflasjonen øke med så mye som 0,4 % året etter.
For økonomier som er spesielt avhengige av importert energi, som EU og Japan, ville slaget bli enda større: i tillegg til høyere energikostnader, Veksten kan avkjøles, og risikoen for stagflasjon kan oppstå (høy inflasjon og lav vekst), et gammelt spøkelse som allerede ble opplevd under oljekrisen på 70-tallet. Den europeiske sentralbanken kunne bli tvunget til å heve renten for å dempe stigende priser, noe som kompliserte oppgangen.
I andre fremvoksende markeder, som Mexico, har valutavolatiliteten økt, med betydelige svingninger i valutakursen mot dollaren. Dette kommer på et tidspunkt hvor sanksjoner og restriksjoner på iransk oljeeksport allerede straffer flere forbrukerland.
Forsyningsruter og globale kjeder under press
La sårbarheten i internasjonale forsyningskjeder Dette er nok en gang tydelig med krisen i Midtøsten. I tillegg til faren for blokader i Hormuzstredet, er det frykt for at konflikten sprer seg til sjøruter som Adenbukta, Suezkanalen og områder under kontroll av grupper knyttet til Iran, noe som vil øke logistikkkostnadene og forsinkelsene i vareleveringen over hele verden.
Mange analytikere husker opplevelsene under pandemien, da forstyrrelser i kritiske forsyningskjeder førte til mangel på basisprodukter. Nå sår usikkerheten rundt opprinnelsen og ankomsten av komponenter og råvarer nok en gang tvil blant industrier og forbrukere over hele verden.
Sentralbanker, renter og globale utsikter
Stilt overfor denne situasjonen står sentralbankene overfor en vanskelige veiskillePå den ene siden kan inflasjonspresset tvinge dem til å slutte å senke – eller til og med heve – renten, noe som påvirker investeringer og forbruk. På den andre siden gjør usikkerhet og mulig økonomisk stagnasjon det urådelig å stramme inn pengepolitikken for mye.
Eksperter påpeker at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og ECB vil opptre forsiktig og vurdere om energisjokket er midlertidig eller blir en vedvarende trussel mot global vekst. I mellomtiden nedjusterer IMF og internasjonale organisasjoner allerede sine BNP-prognoser på grunn av risikoen for at konflikten vil vare lenger enn forventet.
Hvem kommer verst ut?
Det hardeste slaget vil bli mottatt store oljeimportører, flyselskaper og transportEuropa, Japan og Latin-Amerikas økonomier ville oppleve at energiregningene deres ville stige og konkurranseevnen deres ville avta. Forbrukere og små bedrifter ville også merke stigende priser på basisvarer og tjenester.
I stedet kan energieksportører og forsvarsentreprenører dra nytte av dette i utgangspunktet, så lenge etterspørselen etter tjenester og produkter knyttet til energisikkerhet og -forsyning vedvarer.
Mulige gjengjeldelser, blokader eller angrep på viktig infrastruktur, slik som sett i 2019 med Aramco-anleggene, ville forverre situasjonen og føre til enda mer volatilitet i markedene.
Frykten for en forlengelse av konflikten og virkningen på handelsruter, sammen med de stigende kostnadene for råvarer, presenteres som en den store utfordringen for den globale økonomien, akkurat når effektene av tidligere kriser ennå ikke har avtatt.