Vi er tilbake! Vi ønsket allerede å åpne dette nye året for å investere i aksjer og glemme det siste året fullt av sterke følelser. Når vi snakker om åpning, ser det ut til at Goldman Sachs-økonomer ga det en gave til de vise menn om natten den 5. slik at de kunne dele det ut til investorene. Denne gaven er et dokument med en rekke spørsmål som vi investorer kan møte i år. Så la oss gå gjennom de viktigste problemene å huske på når vi administrerer vår aksjeinvesteringsportefølje i år.
1. Vil den amerikanske økonomien endelig gå inn i en resesjon? ️
Under visjonen til Goldman Sachs-økonomer tror de at USAs økonomi ikke vil gå inn i en resesjon. Merkelig nok er hans mening langt fra gjennomsnittet, der konsensus plasserer sannsynligheten for inntreden av en resesjon på over 65% for de neste 12 månedene. Goldman Sachs på sin side spår en sannsynlighet på 35 %. Med disse perspektivene kan vi forstå at Goldman Sachs-økonomer ser for seg et mykt landingsscenario for amerikansk økonomi, der renteøkninger klarer å bremse økonomien for å redusere inflasjonen uten å føre den til en resesjon.
Kilder: Goldman Sachs Global Investment Research/The Wall Street Journal.
Goldman-økonomer baserer denne konteksten på at vi ikke trenger å gå inn i en resesjon for å kunne holde inflasjonen under kontroll. De mener at det er nok med en periode med lavere vekst som gjør at tilbud og etterspørsel kan balansere seg igjen. Denne faktoren inkluderer arbeidsmarkedet, hvor ubalanser og lønnspress har presset prisene opp.
2. Hvordan vil arbeidsmarkedet utvikle seg?
Fra Goldman-økonomenes perspektiv bør ikke arbeidsledigheten stige. Vi kunne se justeringer, men fremfor alt vil jobbtilbudene gå ned, noe som gir seg utslag i færre arbeidsledige. Faktisk er arbeidstilbudet allerede på vei ned, men antallet permitteringer er fortsatt lavt. Samtidig holder arbeidsreintegreringen av korttidsledige seg stabil, noe som indikerer at det fortsatt er en sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Med disse faktorene i spill, bør ikke arbeidsledigheten fortsette å vokse.
Videre er det en historisk sammenheng mellom jobbtilbud og arbeidsledighetsprosenten. Fra Goldman spår de at sysselsettingsgraden vil nå 6 % ved utgangen av 2023, men samtidig ønsker de ikke å gi pessimistiske uttrykk: de ser maksimalt 4,2 % ved begynnelsen av 2024, sammenlignet med dagens 3,7 %. , mindre enn hva Federal Reserve forventer fra sin side.
3. Hvordan vil Fed styre rentene i 2023?⚖️
Det ser ut til at han ikke kommer til å sette bremsene på rentene. Fra Goldman forventer de at Federal Reserve (Fed) hever renten tre ganger til (februar, mars og mai) med 0,25 prosentpoeng. Dette ville bringe Feds renter til rundt 5-5,25 %, sammenlignet med populær oppfatning, som plasserte dem over 4,75-5 % etterfulgt av en viss justering. Dette problemet som Goldman tar opp er basert på at de ikke stoler på at Fed vil senke vaktholdet ved det første tegn på bedring som økonomien kan by på. Det er riktig at inflasjonen har falt, men ikke til nivåer som sikrer at den ikke stiger igjen. Å avgjøre om en nedgang i inflasjonen er optimal for å sette i gang en reduksjon i renten er den viktigste hodepinen Fed står overfor.
Derfor anser Goldman-økonomer at rentene vil fortsette å stige og vil opprettholdes bortsett fra uventede pauser (resesjon = økt arbeidsledighet). Etter et år med økende finanspolitisk press vil økonomien få et lite (men nødvendig) løft. Dette vil føre til sterkere vekst, der Fed kan la rentene være som de er litt lenger.
4. Hvordan vil renteutviklingen gjenspeiles?⏱️
En annen faktor å ta hensyn til er tiden det tar før effekten av Federal Reserves renteøkninger har effekt på den generelle økonomien. Goldman anslår at det tar omtrent to kvartaler mellom renteøkninger og deres innvirkning på økonomisk vekst. Dette slår ut i gode nyheter, fordi Goldman mener at de verste effektene av renteøkningene allerede har inntruffet og nå er i ferd med å avta i 2023.
De maksimale effektene av økningene forventes å gradvis avta etter hvert som året skrider frem. Denne prognosen tar hensyn til et scenario der investorer er fremsynte og de økonomiske effektene av renteøkninger oppstår når markedet forutser dem og ikke når de faktisk inntreffer. Dette er det som er kjent som "kjøp ryktet, selg nyhetene", velkjent i verden av aksjeinvesteringer.